Det ble sent denne fine kvelden. Målet for turen neste dag var Rothenburg. For en by. Like fin som Goslar, men ingen byfest. Turen hit gikk kjempebra i et fantastisk vær. Å reise på hotell-tur er jo bare gøy.

Dagen derpå siktet vi inn på Lindau som ligger ved Boden See. Her var det rene Aker-Brygge stemningen. Vi begynte nå å kjenne at det skulle bli godt å legge seg utpå kvelden. Men tror du ikke at vi ble vekket av blinkende blå lys og en hel haug med brannbiler på utsiden. Brannvesenet hadde brannøvelse på nabobygget som ble skikkelig dynket med vann. Ja, ja, det var jo ikke så farlig.

Så var det på tide å vende nesen mot øst. Vi var langt nok syd. Zell am See syntes å være et bra sted før siste etappe. Vi fant et bra hotell, slukket tørsten i baren før vi gikk ut for å spise. Etter middagen ble det besøk på en liten og intim pub. Der overtok Thor styringen av både musikken og serveringen. Det ble fryktelig sent denne kvelden. Pytt pytt, hva gjorde vel det. Vi hadde jo ferie.

Retning Faaker See, smale bondeveier, sauer, kyr og høns i gatene. Vi var på landsbygda. Fantastisk. En tur oppom Grossglockner måtte vi jo. Det var litt rart å tenke på at her gikk vegen høyere enn Galdhøpiggen. Det var surt og kaldt på toppen. Faktisk litt sludd i luften. David og jeg holdt en fin fart nedover igjen, men Thor med filmkamera og høydeskrekk holdt seg godt inntil fjellveggen.

Da vi nærmet oss Faaker See begynte vi å møte flere på Harley. Ettersom jeg også var der i 98 begynte jeg å kjenne meg igjen. Det gjorde at i et vegkryss hvor andre stod og funderte kjørte vi meget bestemt mot målet og halen bak ble lengre og lengre. Vi var vel 20 stykker på det meste.

Vi kom vel fram og fant målet Hotel Mittagskogel etter litt famling. Bra hotell med mange tyskere og et par franske. Det var ca. 3 km til Harley Village, men hva gjorde vel det. Taxi fungerte meget bra også i Østerrike. Sjekket inn på treffplassen og fikk noe å spise og leske strupen med. Ut på kvelden ble det et yrende liv nede ved Faak am See. Der var det salgsboder av alle slag, øltelt med live musikk og et telt det stod Go-Go på. Vi betalte våre 100 østeriske og gikk inn. Ja, det var faktsisk så bra at vi var innom her hver kveld.

Lørdag ville David hjem. Det var nok sa han. Thor og jeg hadde da sørget for at han fikk både bandana og skinnvest. Aurlandskoa hadde han gjemt da vi sa vi skulle brenne dem sammen med den grønne vindjakken hans.

Vi traff også en gjeng fra Oslo/Telemark som hadde tatt toget. De var vel 6-8 stk tror jeg. Lørdagskvelden ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri ved Harley Village.

Det ble kjørt parade lørdag. Vi var med. Med et stort norsk flagg på en stor flaggstang bakpå ble vi lagt merke til overalt. Folk applauderte villig vekk. Tv og aviser, over alt så vi det norske flagget. Trist var det at ei 30 år gammel jente, som var tilskuer, ble kjørt i hjel av en tulling i påvirket stand som skulle tøffe seg i en sving.

Søndag var det oppbrudd. Si ha det til Stig og legge turen hjemover igjen. Vi skulle til Adolfs Ørnerede. Hvilken veg skulle vi ta over fjellet. Vi fant en grei veg, men tror du vi fikk kjøre? Nei, vi måtte laste syklene på et tog. 60 Øch og 15 minutter senere var vi på andre siden av fjellet. Konduktøren sa noe idet han gikk forbi. Skjønte vi det? Nei, ikke før toget skulle stoppe. Vi slengte oss på hver vår frambrems. Nå skjønte vi hva han sa.

Vi fant ørneredet og et hotell som lå like under i byen Bectesgaden. Måtte selvfølgelig finne mat og drikke og gikk etter lyden. Vi fant et sted med liv og røre. Åpnet døren og hvem andre enn gjengen fra Oslo/Telemark var det som laget lyden.

Mandag var det opp på Ørneredet. Parkerte Harleyene, kjøpte billett og opp for å vente. Thor satte seg på setet inn mot midtgangen. Han ville ikke se ut vinduet en gang. Så bar det til fots 100 meter inn i fjellet til en heis. Den måtte vi ta for å komme helt opp midt inne i Ørneredet (Kehlsteinhausen heter det egentlig) For et bygg! For en utsikt! Med bra vær kunne en faktisk se helt til Salzburg.

Det meste av dagen gikk med her. Landevegen mot Regen var koselig gjennom gårdstun og småsteder som virkelig var fine.

Vi fant et lite hotell. 50 mark pr. person pr. natt i enkeltrom. Felles bad med vegg til vegg teppe på gulvet, møbler fra tidlig 50 tall og ei koselig lita dame ca 140 cm over strømpelesten som eide og drev det hele.

Tok en tur ut på den lokale pub. Der bestilte vi Irish Coffee. Syntes den var litt svak så vi klaget. Barkeeperen kom med whiskyflaska og vi fikk tømme i selv. Nå ble den i hvert fall sterk nok. Ny morgen med egg og bacon samt den lille dama til bords. Farvel sa vi og gav henne en god klem.

Bad Soden Allendorf var neste stopp. Vi kom litt sent fram så vi kunne bare se de store hotell skiltene. Her var det dyrt. Vi prutet litt og alt var ok. Tok en rolig tur på by’n. Her var det mange stilige hus. Minnet mye om moldbobyen Ebeltoft. Bindingsverk og skeive hus.

Tok en tur på Autobahn igjen ved Gøttingen. Det var godt å gi gass igjen. Kurs mot Danmark. Vi valgte Åbenraa som ligger like over grensen. Ferjene våre gikk så sent på kvelden og vi hadde jo god tid. Vi havnet selvfølgelig på en lokal pub etter en kraftig middag. At det var landskamp i fotball og dansk seier var jo intet hinder. Stemningen var helt topp. Thor overtok musikken og danskene trivdes.

Turen gjennom Danmark gikk som på skinner. Følte vi var hjemme. Thor ble med til Hanstholm for å si farvel. Han skulle reise fra Hirtshals seks timer senere.

Vi pratet litt på mobilen med hverandre utpå natten og var kjempefornøyde med turen. 4300 km på telleren.

Takk for følget David og Thor