Andre del av vårt 2008
amerikanske eventyr startet med en flott ca.
100 miles etappe fra Patriots Point til Myrtle Beach, South
Carolina.
Det ble en kosetur i flott landskap langs kysten i deilig vær.
Myrtle Beach er ett typisk amerikansk feriested som er fullpakket
med
folk om sommeren og stort sett bare fastboende i vinterhalvåret. Det
er lange strender og flotte underholdingstilbud, butikker og masse
topp restauranter.
Myrtle Beach er også kjent for sin Bike Week og den er er den tredje
største i USA etter Sturgis og Daytona. Som Daytona har Myrtle
Beach
også en høstutgave av Bike Week. Daytona kaller sin Biketoberweek,
mens Myrtle Beach kaller sin Fall Bike Week - the Pilgrimage.
Best av alt med Myrtle Beach er selvfølgelig alle de kjekke
amerikanerne som er der, og da spesielt våre gode venner Dorothy og
Eddie som vi traff første gang i 1994 på cruise i Karibia. Etter det
har vi besøkt dem noen ganger og vi gledet oss selvfølgelig til å
se
dem igjen.
Det ble derfor stor gjensynsglede etter at vi hadde tatt feil utgave
av US 17 og fant ut at vi måtte bite i det sure eplet og stoppe ved
ett veikryss og ringe for å få kjørebeskrivelse. Veikrysset var
faktisk 500 meter fra der de hadde sitt sommersted så de var på
pletten innen 5 minutter.
Når vi kom til leiligheten fikk jeg parkere Electraen i traileren
til
Eddie slik at den fikk stå i fred der.
Etter en noe heller fuktig aften ble det strandtur dagen etter. Det
er
jo bare en måte å kjøre de to kvartalene til stranden på; Med
Golfbil
med tilhenger til alt strandutstyret. Det er en milesvis lang
strand
og flott sand der og badevannet var vel fremdeles 23-24 grader som
jo
er mer enn varmt nok for oss nordmenn.
Det er også flotte naboer der. En pensjonert State Trooper som hadde
tre Harleyer som en kunne prøve hvis en ville. En av disse er en
tidligere Politisykkel som er bygd tilbake til gateutgave, med
unntak
av motoren som slettes ikke var noen sinke. Fikk prøve den en liten
tur. Det ble bare ett par kvartaler og tilbake igjen. Det er grenser
for hvor langt og fort en kan kjøre i bare badebuksa (Fy, fy, Road
Captain og alt. Skal ikke skje igjen!)
Leiligheten til Dorothy og Eddie ligger i parallellgaten til Ocean
Drive som er nærmeste gaten til stranden, og der som alle bikerne
cruiser i løpet av treffene. På veien tilbake kjører de forbi
leiligheten for å ta en ny runde. Så en kan trygt si at vi var mitt
i
smørøyet.
Det var imidlertid innført nye krav til støy og bortvisning av
leverandører fra bygrensen, så det ble nok noe redusert i forhold
til
slik det har vært. Dette er visst noe som også vil bli gjort i
Daytona
slik at selve treffområdet vil bli utenfor selve bygrensen, men en
kan
selvfølgelig kjøre i byen bare en tar det rolig med gassen og støyen!!
Uansett, mange flotte sykler, mennesker og vendorer (leverandører)
fikk vi oppleve. Dette var mye større og røffere enn HOG treffet.
Vi måtte også innom Suck, Bang and Blow (SBB) for å sjekke ut livet
der. SBB er ikke som det første de fleste av dere tenker på. Dette
er
en burnout bike bar. En kjører sykkelen inn i lokalet og burner rett
på gulvet. Altså sug, smell og blås ut (tastaengelsk).
Vi fikk desverre ikke se noen burnouts inne i lokalet, men kjekt var
det uansett.
For en gjestfrihet og glede vi opplevde hos Dorothy og Eddie! Vi
gleder os allerede til å se dem igjen en annen gang.
Etter noen kjekke, fuktige dager bar det sørover mot Orlando.
Halvveis
på veien stoppet vi i St. Simons i Georgia for å overnatte på
luksushotell rett på stranden med oppvarmet baseng og det hele. Helt
topp etter 300 miles.
Masse shopping i Orlando som vanlig og avslutning av ferien ble på
Hooters som seg hør og bør.
Alt i alt har vi igjen vært kjempeheldige med å få med oss to treff
og
hatt en fabelaktig ferie, noe Dorothy og Eddie bidro sterkt til.
Hilsen Grethe og Erling
|
|