Del 1. Milwaukee til Sturgis                                  Del. 2.  her

Grethe og jeg reiste via København og ble møtt på Chicago O'Hare flyplassen av Renata og Frank som kjørte oss til hotellet i Milwaukee. Frank er en barndomskamerat av meg som har utvandret til USA, og bor i Connecticut og kjører nå en 105 Anniversary Ultra Classic.

Hensikten med turen var selvfølgelig å leie sykler og kjøre til Sturgis i South Dakota for å få med oss ett par dager av dette flotte treffet.

Den første dagen ble en flott dag! Vi våknet tidlig, spiste frokost og stod klar på House of Harley i Milwaukee når de åpnet. Grethe og jeg handlet i nesten tre timer!

Frank og jeg sjekket deretter ut hver sin sort Electa Glide Classic 2007 modell som vi har leid gjennom HOG Fly and Ride programmet. Leie av sykler gjennom Fly and Ride kan anbefales på det sterkeste. Rimelig, grei administrasjon og nye sykler!

Så snart vi var klare satte vi kursen for Harleys hovedkvarter på 3700 Juneau Avenue. Etter litt detours kom vi frem dit og der fikk vi en fin opplevelse.

Kjekt å få se der alt startet og hvor dagens beslutninger i HD systemet blir tatt. Møtte to kjekke arbeidere som inviterte oss inn i resepsjonen slik at vi kunne få se og ta litt bilder.

Deretter satte vi kursen vestover. Fant US Highway 18 for vi ville unngå trafikken og truckene som er på de store Interstate Highwayene. Det var ett godt valg.

Vi kjørte gjennom hele Wisconsin som er kjent som dairy staten på grunn av alt jordbruket. Masse flott å se og også en del sånn lukt som de fra Jæren liker.

På slutten av dagen kjørte vi over Mississippi elven og endte opp i Iowa. Det kjørte vi en drøy time før vi fant overnatting i West Union, Ohio, en liten fredelig småby.

Været har så langt vært strålende og godt og varmt.

Etter en meget god natts søvn satte vi kursen mot South Dakota. To minutter etter at vi hadde satt oss i salen begynte det å regne noe så grønnjæ...., faktisk så mye at vi måtte stoppe ett par timer i el flott liten by som heter Clear Lakes. Det var her Buddy Holly tok av med fly etter sin siste konsert før de omkom i flyulykken.

Når vi endelig kom på veien igjen ble været bedre og bedre desto lengre vi vest vi kom.

Kjøringen gikk nå helt fint og vi så masse flott natur og dyr, mye rådyr som vi måtte passe oss for.

Det var skikkelig prærie landskap vi kjørte i den dagen.

Som Road Captain er jeg glad jeg traff blink ved valg av Route 18 West, nesten ikke trafikk eller svære trucks å være redd for.

Det første vi så når vi kom inn i South Dakota var ett fint nytt norsk flagg, så nå begynte vi å føle oss hjemme.

Bare så det er sagt, Amerikanerne er veldig gjestfrie og hjelpsomme, og vi kan takke en flott dame på et hotell ved elven Missouri for at vi fikk ett rom deling langs Route 44!! i Platte, South Dakota, enda en liten fredelig småby.

 

Været var denne dagen varierende med forferdelig regn i begynnelsen av dagen til strålende og godt og varmt på slutten av dagen.

En ting er i hvert fall sikkert, Harleys FXRG utstyr er helt supert enten det er regn eller solskinn.

Neste dag kjørte vi Route 44 hele veien rett inn i Badlands, noe som vi hadde gledet oss veldig til. Dagen startet med tett tåke som førte til at vi ble satt litt tilbake, men plutselig fjernet solen all tåken og de nydelige Badlands åpenbarte seg i hele sin prakt for oss.

DEL 2 FORTSETTER ... LES VIDERE HER